elisabethsto.org
elisabethsto.org
elisabethsto.org elisabethsto.org
Hvis du leser disse sidene, kjenner du meg helt sikkert fra før, og da vet du vel det meste allerede? Men, hvis du av en eller annen grunn har rotet deg bort på dette internettet og havnet her, har jeg sikkert en ting eller to å fortelle som du ikke visste fra før!


Først noen korte fakta:
Navn: Elisabeth Stø
Alder: 29
Bor: Halden
Sivilstatus: Forlovet med min kjære samboer Espen
Har en vakker sønn, Jacob, som ble født 22.februar 2007

Det var noe av det viktigste? Var det ikke? Vil du vite mer? Muligens er du ikke kjempe interessert, men bryr noen som legger ut ting om seg selv på net seg noe om det? Neppe! Så, her har du litt mer!

Her skal jeg skrive litt om meg, og da melder spørsmålene seg: Skal jeg skrive i kronologisk rekkefølge? Skal jeg i såfall begynne først eller sist? Eller skal jeg prøve å legge ting i bås, og skrive om det på denne måten? Skal jeg komme med fakta opplysninger eller pynte på sannheter? Skal jeg prøve å være morsom, eller skal jeg bare skrive det som det er? Vel, jeg tenker jeg får begynne, og så kommer det sikkert av seg selv!

Født på slutten av 70-tallet, betyr at jeg tilbrakte mine første leveår i farger som brunt, gult, oransje og grønt. Dette gjorde jeg i verdens nordligste by, Hammerfest, der jeg mine to første måneder bodde i et kirketårn sammen med mine unge foreldre. Etter bare kort tid hadde vi alle fått nok. Før to måneder var gått satte vi kursen mot sør. Etter et par år i Fredrikstad, der jeg fikk en bror, Jon Eivind, endte vi tilslutt i Halden. Etter et par år i Halden fikk vi også en søster, Hege Marie, og plutselig var vi tre!

Skolegangen gikk stortsett greit, og etter å ha tilbragt mine første 6 skoleår på Hjortsberg barneskole, fikk jeg siste skoledag beskjed om at en ny søster eller bror hadde planer om å melde sin ankomst om noen måneder. Dette skjedde såklart, og en ny lillbror, Lars Petter, kom, og vi var fire! Vi er fremdeles fire, og det er helt perfekt!

Årene gikk, og da jeg var ferdig med mine tre år ved Strupe ungdomsskole, fortsatte ferden til Halden vgs avd. Chr. August, kalt Remmen. Etter bare ett år der dro jeg ut i den store verden, og tilbragte ett år i Brisbane, Australia som utvekslingsstudent. Tiden brukte jeg ved Indooroopilly State High School, ved å være sammen med venner fra overalt og med de fire flotte familiene som tok seg av meg det året mor og far var veldig langt borte.

Tilbake i Norge gjensto to år på Remmen, og da de var unnagjort var det ikke langt til Oslo der jeg det første året bodde sammen med mine gode venninner Maria, Nina og Saraï. Etter noen år der jeg jobbet litt her og der, bestemte jeg meg for å begynne og studere. Valget falt på sykepleieryrket, og det har jeg ikke angret på et sekund! Etter to år ved Høgskolen i Oslo avd. for sykepleie var livet plutselig meget turbulent, og et års permisjon var det eneste valget. Dumt kan man si, men hadde det ikke vært for det hadde jeg antagelig ikke møtt Den Store Kjærligheten, Espen. Det var ingen tvil om at dette var det helt store, så etter noen måneder pakket jeg sammen alt jeg eide og flyttet fra storbyen til Volda, et lite sted på Sunnmøre. Her studererte Espen ved Høgskulen i Volda, og var ferdig i juni i år med en bachelorgrad i informasjon og media. Jeg jobbet ved demensavdelingen på Volda omsorgssenter.

Vi forlovet oss 15.august 2005, og levde et stille og rolig liv i Volda, der tiden gikk med til jobb, studier, kos, turer i skog og mark og tv-titting. Så i juni i år flyttet vi til Halden. Her fant vi ut av vi venter vår første lille mirakel. Den lille er ventet rundt 18.februar, og vi gleder oss veldig! I mellom tiden får jeg tiden til å gå med studier ved Høgskolen i Oslo, siste året på sykepleien, og Espen jobber på Rolvsøy. Det blir mye pendling på oss begge, og til tider ser vi litt lite til hverandre, men vi prøver å ta vare på den tiden vi har sammen!

22.februar 2007 kom vår vakre lille sønn, Jacob, til verden! Han veide 3570g og var 51cm lang. Det er det største som har skjedd i mitt liv! Det er en fantastisk følelse å være mamma til Jacob, og dagene går nå med til kos og turer og slike ting man gjør med de vakre små. Jacob er i skrivende stund straks en måned gammel, og tiden flyr. Jeg synes han har blitt “stor” allerede, og det er godt å se at han vokser og har det bra! Det er fint å være en liten familie på tre!

Hva som skjer fremover vet ingen, men en ting er sikkert, det er spennende å leve, og jeg gleder meg til fortsettelsen av mitt og vårt liv sammen!



© All content copyrighted 2006-2016, Elisabeth Stø